Det var eingongDet var ei lita bjørk som hadde fått lov på nytt lauv midt i mai. Ho var mest ikkje nedpå jorda for den skuld og fordi ho var så grann. Det kom som lova og, ein mai vind. Han gjorde henne ør og søt i borken og sår i alle knuppar. Ein fugl kom sette seg på naken kvist og sa det var no – Ho visste ingen ting denne dagen. Men då det vart kvelden stod ho med tunne grønfargar over nakent og grant. Rar og omskapt. Ør og levande. Ho løyste seg sakte. Vart heilt fri for røter, trudde ho. Siglde som eit ljosgrønt slør over åsen. Borte frå denne staden for alltid, – trudde bjørka. | Il était une foisIl était un jeune bouleau qui avait reçu promesse de nouvelles feuilles en mai. Il était sur la terre pour cela et parce qu’il était si beau. Il en vint comme promis, un vent de mai. Ce vent l’abasourdit et d’écorce douce et vulnérable de tous ses boutons. Un oiseau vint s’installer sur la branche nue il dit que c’était maintenant – Il ne savait rien ce jour. Mais alors ce fut le soir il se tenait en de minces couleurs vertes sur sa nudité et sa beauté. Etrange et transformé. Abasourdi et vivant. Il se libéra doucement. Libre de ses racines, croyait-il. Il alla comme un voile vert clair par les collines. Loin de cet endroit pour toujours croyait le bouleau. |